Cubansk dans

Dans har alltid vært en viktig og mye omtalt del av den cubanske kulturen, og landet er hjemsted til et bredt spekter av distinktive dansestiler. Cubansk dans er faktisk berømt i hele Latin-Amerika og verden for øvrig, og har sine røtter i øyas mangefasetterte kulturhistorie. Den cubanske musikken stammer i all hovedsak fra de afrikanske slavene som ble brakt til øya av spanjolene, og det er de afro-cubanske rytmene som gir cubansk dans sitt karakteristiske preg. Dansestiler som Son, Danzón, Cha-cha-cha, Mambo, Danzonete, Rumba, Bolero og cubansk Salsa har oppstått som et resultat av denne fruktbare blandingen av afrikanske og europeiske impulser.

Mambo

Mambo er navnet på en cubansk-latinsk dansestil som ble oppfunnet på 1930-tallet av den cubanske musikeren og komponisten Arsenio Rodriquez. Dansen ble videreutviklet i Havanna av Cachao, og gjort internasjonalt berømt av musikerne Dámaso Pérez Prado og Benny Moré. Det var imidlertid først på slutten av 1940-tallet at at Perez Prado utviklet danseteknikkene såpass mye at man kunne definere det som en egen dansestil. Dansen ble markedsført under navnet ”mambo”, som på Kongo-språket betyr ”samtale med gudene”, og ettersom Prado etter hvert flyttet til Mexico, ble dansen svært populær også der i løpet av 1940- og 50-tallet. Den opprinnelige dansen inneholdt verken hvilesteg eller grunnleggende trinn, og ble derfor ikke akseptert som en dansestil av mange profesjonelle danselærere. I dag karakteriseres dansestilen ved at danserne får relativt frie tøyler, men mambo innebærer også en rekke kompliserte dansetrinn som det tar lang tid å lære.

Rumba

rumbaCubansk rumba, ofte omtalt som Guaguancó, er en pardans som kjennetegnes ved dens sensuelle egenart. Dansestilen beskrives ofte som en seksuell konkurranse mellom mannen og kvinnen, der mannen periodevis forsøker å fange dansepartneren sin ved å stikke frem bekkenet sitt. Denne bevegelsen er svært særegen for dansen og går under navnet vacunao, som betyr ”injeksjon”. Kvinnens oppgave er å beholde en forførende rytmikk i både bein og overkropp, inntil mannen gjør en vacuano. Da skal kvinnen forsøke å ”unngå” injeksjonen enten ved å vrikke kjapt på hoften, eller ved å føre hånden ned foran sitt eget underliv, en symbolsk blokade av ”injeksjonen” som går under fagbegrepet botao. Vacunao og botao er noen av de mange bevegelsene som bygger opp under den cubanske rumbaens erotiske natur. Mannen vil i flesteparten av tilfellene mislykkes i å fange sin dansepartner, og på bakgrunn av dette skal en autentisk rumba framføres med en uhøytidelig og humoristisk undertone. Å iaktta profesjonelle rumba-dansere kan likeså godt klassifiseres som å se på kunst som å se på ren underholdning.

Cubansk salsadans/casino

På Cuba har de også utviklet en egen gren innenfor salsadans kjent som Casino, eller Salsa Cubana for å skille den fra den opprinnelige salsaen som opplevde et ordentlig popularitetsløft på 1970-tallet. Å danse Casino anses blant kubanere som et viktig sosialt uttrykk som står sentralt i formidlingen av cubansk kultur og musikk. Navnet Casino stammer fra Casinos Deportivos, som var betegnelsen på cubanske lokaler som var særlig i oppsving på 1950-tallet, der kubanere kunne møtes for å feste, danse og spille om penger. I denne perioden var gambling storindustri på øya. De glamorøse kasinoene i Havanna var magneter for utenlandske turister, men hadde også et tvilsomt ry som luksuriøse vannhull for amerikanske gangstere, som også var tungt inne på eiersiden. Cubas kasinoer ble stengt etter revolusjonen i 1959, til stor skuffelse for mange ivrige gamblere. I dag er imidlertid de fysiske kasinoene langt mindre viktigere enn før på grunn av det store utvalget av nettkasinoer som http://casinoer.co/. Cubanerne selv har dog hatt liten glede av denne utviklingen: Nettilgangen på Fidel Castros øy er nemlig den laveste i hele Karibien. Ånden fra Havannas dager som den velbeslåtte amerikanske middelklassens forlystelsessted nummer én lever uansett videre gjennom salsadansen. I dag kjennetegnes profesjonelle dansere innenfor cubansk salsadans ved deres brede repertoar av intrikate dansetrinn samt deres imponerende evne til å improvisere fram nye variasjoner av trinn underveis i dansen.

Cha-cha-cha

Cha-cha-cha, ofte forkortet til cha-cha, er betegnelsen på nok en dansestil med cubansk opprinnelse. Dansen blir danset til musikkstilen som bærer samme navn, som ble introdusert av den cubanske fiolinisten og komponisten Enrique Jorrín tidlig på 1950-tallet. Utviklingen og formidlingen av dansen foregikk parallelt med utviklingen av mambo, og tok form under Enrique Jorrín og hans band Orquesta Americas opptreden på Silver Star Club i Havanna i 1952. Basistrinnene i dansen består av to trege steg, omtalt som ”go-go”, etterfulgt av et hurtig trippelsteg, omtalt som ”cha-cha-cha”. Følgelig skal navnet på dansen angivelig være et onomatopoetikon, en ordlyd, som etterligner steppelydene fra dansernes hurtige fotbevegelser.

Comments are closed.