Moderne dans/fridans

modern-dansModerne dans er en fellesbetegnelse på forskjellige stiler innen scenisk dans som oppstod tidlig på 1900-tallet i Europa og USA. Retningen var et opprør mot den konvensjonelle klassiske dansen, spesielt balletten, ettersom den var ansett som streng, usunn og lite naturlig.

Innenfor den moderne dansen regnes Rudolf von Laban og Martha Graham som pionerer. Laban anses som den moderne dansens far gjennom sine teorier om rom og bevegelse, og det var hans elever som sørget for fridansens gjennombrudd som scenedans i Europa. Graham, også kalt “dansens Picasso”, var en svært innflytelsesrik og særegen utøver som i 1927 åpnet fridansens viktigste skole i USA.

I stedet for bestemte teknikker og regler kunne man ta i bruk personlig stil – det ble lagt vekt på individuell utfoldelse og frihet. Handling ble ikke lenger ansett som viktig i koreografien, derimot skulle indre følelser og humør nå komme til uttrykk gjennom dansen.

Mens det i klassisk dans strebes etter å være lett på foten, er tyngdekraften og kontakten med underlaget karakteristisk for moderne dans, samt bruk av respirasjon, naturlighet, spenning og avslapping.

Dansen tillater eksperimentering med musikk, kropp og rom, så man står derfor fritt til valg av musikk og antrekk. Alt fra trommer til populærmusikk kan tas i bruk, mens kostymet kan være utradisjonelt, fargerikt, avslappet og gjerne barfotet.

Comments are closed.